 |
|
|
|
|
 |
||||
|
||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
||||||||
 |
||||||||
|
For å komme tilbake til Sjøfareren lukk denne side ved å trykke på krysset øverst til høyre |
||||||||
|
Sjøsikkerheten igjen…..
Av Helge Djupvik 19.11.2009 Direktoratet overser Departementet Sjøfartsdirektoratet velger å se bort fra den nye bemanningsforskriften som trådte i kraft 1. Juli i år og godkjenner sikkerhetsbemanning med kun en navigatør på en rekke hurtigbåter og ferger langs kysten. Sjømannsorganisasjonene har anket flere slike avgjørelser inn for Nærings- og handelsdepartementet. Dette har nå i første omgang ført til at Departementet har sendt brev til Direktoratet hvor de minner byråkratene der om § 8 i de nye forskriftene som omhandler kriteriene for hvordan behandlingen av slike søknader skal foregå. Bl.a. skal så vel tillitsvalgte som den enkelte skipsfører uttale seg i saken, noe som er blitt oversett.
SLF er opptatt av sikkerheten. SLF er i likhet med sjømannsorganisasjonene opptatt av at all ferdsel til sjøs skal foregå på en mest mulig sikker måte. Ikke minst gjelder dette for de fartøy som frakter mennesker mellom våre havner. Det er derfor bekymringsfullt at instanser som skal administrere en ordning som er politisk bestemt simpelthen overser dette og dermed overstyrer bestemmelser gitt i lov- og forskrifts form. Dette er et alvorlig brudd på den tillit som direktoratet er avhengig av som sjøfolkenes vaktbikkje i sikkerhetssammenheng.
Nødssituasjoner. Det fremgår som en selvfølge at en sikkerhetsbemanning er det minimumskrav som stilles for at et fartøys mannskap skal kunne takle en nødssituasjon. Dersom man kommer i en situasjon med for eksempel en brann om bord i en ferge så skal besetningen ikke bare ta vare på seg selv men også på eventuelle passasjerer og samtidig bekjempe en brann. Har man i en slik sammenheng 200 – 300 passasjerer om bord og en besetning på 4 mann så skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg scenarioet som kan utspille seg.
Ansvarsforhold. Om ulykken er ute så hviler hovedansvaret på skipsføreren. Han har ansvaret for at skipet er i sjødyktig stand og han har ansvaret for å berge liv og sikre verdier ved en ulykke. Dersom han er indisponert pga ulykken er det styrmannen som overtar dette ansvaret. Hva da når det ikke er styrmann om bord? Ja, da må det være maskinisten da? Skipet har kanskje ikke maskinist heller, kun en motorpasser? Sjøfolkene advarer! Sjømannsorganisasjonene har gjentatte ganger advart mot denne utviklingen. Årsaken til rederienes søknader om redusert bemanning er kun økonomisk betinget. Rederiene i rutefarten på norskekysten kjemper om kontrakter med myndighetene (les Staten og eller fylker) om drift av ruter over flere år. Den samme myndigheten (Staten) bestemmer hvor stor en sikkerhetsbemanning skal være. Rederiene og myndighetene viser til at enhver skipsfører ikke må gå fra kai dersom han anser sitt skip for ikke å være sjødyktig. Dersom da skipsføreren sier at ”Dette anser jeg som en risiko jeg ikke vil stå ansvarlig for” så vil han måtte ta sitt pikk og pakk å gå på land. Rederiet vil vise til at myndighetene anser dette for å være så vel sikkert som trygt for både passasjerer og mannskap og han vil bli erstattet med en som er villig til å ta risikoen. Det er akkurat dette organisasjonene har advart mot i flere år uten å få gjennomslag. Ikke gi opp. SLF er, som Det Norske Maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund innstilt på å opprettholde og øke sikkerheten til sjøs og det er derfor ikke aktuell agenda for noen av disse å redusere arbeidet for dette i tiden som kommer.
|
||||||||
