 |
|
|
|
|
 |
||||
|
||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
||||||||
 |
||||||||
|
For å komme tilbake til Sjøfareren lukk denne side ved å trykke på krysset øverst til høyre |
||||||||
|
SATs på utdanningen av sjøfolk.
Av Helge Djupvik På grunn av den økende andel av pensjonister i de nærmeste årene er norske rederier i dag på utkikk etter norske sjøfolk igjen. Man kan selvfølgelig hevde at de har seg selv å takke for at rekrutteringen til yrket har vert laber i de senere år pga utflagging av norske skip og ansettelse av mannskaper fra lavkostland. Det må allikevel betegnes som positivt at trenden er i ferd med å snu og at etterspørselen etter velutdannede norske sjøfolk er økende, samtidig som at enkelte av våre gjenværende rederier signaliserer at de vurderer norsk skipsregister som attraktivt igjen. Bare Fjord1 konsernet hadde behov for 80 nye sjøfolk av kategori matros, styrmenn og maskinister i 2009 og vil de neste tre årene mangle ytterligere 300 personer for å kompensere for pensjonistene som kommer. Flere av ruterederiene i innenriksfarten har de siste årene vært helt avhengige av pensjonister og sjøfolk på fritørn fra for eksempel supplyflåten for å få den daglige bemanningen til å gå i hop. Dette viser med all tydelighet at en sjøfartsnasjon som Norge må ta et alvorlig og grundig tak i utdanningssituasjonen for denne grunnæringen. Dette må skje i nært samarbeide med høyskoler, rederier, sjømannsorganisasjonene og fagmyndighetene i landet. Kun ved et slikt samarbeid vil man ha en fair sjanse til å lykkes innen de tidsperspektiv som er ønskelige og nødvendige innen denne viktige næringen for Norge. Det henvises stadig til at vår olje- og gassutvinning engang tar slutt og at det derfor er viktig hele tiden å ha fokus rettet mot andre næringer for fremtidens Norge. Vel- vi har siden det begynte å slå seg ned folk langs vår kyst vært et folk som har vendt seg mot havet for å skaffe det som samfunnet trengte for å eksistere og utvikle seg. Dette er ikke noe nytt, dette er fremdeles vår fremtid. Derfor må det satses grundig på vår maritime næring på havet som på land og den beste satsingen er å finne i økt kompetanse hos våre sjøfolk. Enhver ærlig politiker og byråkrat bør kjenne sin besøkelsestid og vise handlekraft i denne sammenhengen. Noe av det som SLF ser på som viktigst for våre medlemsforeninger å bidra til, er nettopp å fremme interessen for et yrke til sjøs blant våre ungdommer. Denne næringen er så allsidig og så utfordrende at den har i alle tider vært fristende for unge mennesker. Problemet har imidlertid vært at yrket har tapt noe av sin status i konkurranse med IT og energiteknologi, samt andre mer landbaserte næringer de senere år. For så vidt er ikke dette galt, men man har forsømt å gjøre unge mennesker oppmerksomme på at også de nevnte felt er av vital betydning for en moderne sjøfart og at dette er en unik innfallsport til et spennende og utviklende yrkesliv. I tillegg er det med dagens avløsningsordninger ikke lenger så vanskelig å kombinere dette yrket med et familieliv på linje med andre. SLF håper at de enkelte sjømannsforeninger og evt. andre interesserte kan bidra hver på sin side til at vi kan heve sjøfartens status som en viktig og nødvendig del av det norske næringsliv i årene som kommer og at vi på denne måten bidrar i felleskap til at våre unge kvinner og menn igjen ønsker å ta en utdanning innenfor de mange fag og spesialiteter som denne næringen byr på.
|
||||||||