SLF var representert med to delegater, formann Kai Th Lunde og styremedlem Trond Lockert Larsen.

Til vår store forbauselse var ingen andre sjømannsorganisasjoner representert da disse organisasjoner

antas å ha seilende medlemmer i området.

Konferansen har fått stor mediadekning med internasjonale eksperter på sine områder, som ga et meget

utfyllende bilde av den komplekse situasjonen i området. Dette har utviklet  seg til et stort internasjonalt

 problem, men som dr Stig Jarle Hansen, ekspert på området, presiserte : problemet kan ikke løses på

sjøen men på land.

Dette krever et større internasjonalt engasjement som i dag ikke er tilstede.

Konferansen var lagt opp meget bredt og tok for seg alle aspekter av problemet fra økonomi,

 internasjonale løsninger på land til bevæpning og pirat sikre rom om bord.

– Bortkasta å sende krigsskip ned

Noreg vurderer å senda krigsskip for å verna norske fartøy utanfor Somalia mot piratar. – Sløsing med pengane, seier piratane sin eigen

talsmann.

Nederst i skjemaet

Andrew Mwangura er bindeleddet mellom piratane, som krev løysepengar, og skipseigarane, som må punga ut når fartøya deira vert kapra.

Han er ikkje i tvil:

– Å sende krigsskip til Aden-bukta er bortkasta offentlege pengar. Det verkar stikk motsett, og tvingar piratane til å gå frå

"vanlege" lovlause til organiserte kriminelle, hevdar han.

Andrew Mwangura er bindeleddet mellom piratar og reiarlag med kapra skip. Han kjenner tilhøva i Somalia betre enn dei fleste, og frarår

Noreg å sende krigsskip til Indiahavet. Men på ein piratkonferanse i Bergen tysdag, fekk han altså hard motbør.

«Våpendiplomati kan aldri løysa problema i Somalia.»

Andrew Mwangura

– Det som driv piratvirksomheten er penger, og den enorme økonomien i det. Skipsredere og andre ser at væpna vakter er

einaste måte å stanse piratane på, seier administrerande direktør Arild Nodland i sikkerheitsselskapet Bergen Risk Solution AS.

Regjeringa vil truleg sende ein fregatt til piratfarvatna neste år. Prislappen vert på kring 200 millioner kroner. Mwangura viser til at piratane er

flinke til å tilpasse seg, og at fleire krigsskip berre gjer situasjonen verre.

I Bergen i dag snakka Mwangura om at altfor mange reiarlag gjer for lite for å hjelpa mannskap som har overlevd piratangrep.

Piratverksemda har eksplodert dei siste åra og blitt ein mafialiknande storindustri i Somalia, styrt av styrtrike bakmenn i andre land.

Akkurat no sit rundt 800 sjøfolk frå 47 ulike skip som gislar. Mens debatten om å senda marinefartøy til det indiske hav herjar her heime.

Her diskuterast det og om å tillata væpna vakter ombord på norske skip. Andrew Mwangura er negativ til begge delar.

– Våpendiplomati kan aldri løysa problema i Somalia, seier han, og viser til at det er fattigdommen som får folk til å bli piratar.

Militært nærvær har berre auka piratproblemet og utvida piratangrepa til nesten heile det indiske havet. Årleg blir det utbetalt minst ein halv

milliard kroner i løysepengar til piratar i dette området.

Norske skip med væpnede vakter

Skipsreder Niels G. Stolt-Nielsen sier de ikke hadde noe annet valg enn å benytte væpnede vakter.

– Vi har ikke noe valg. Det eneste språket terroristene forstår, er et skuddvarsel. Det er tre-fire vakter om bord på hvert skip. Det blir flere og flere rederier som bruker væpnede vakter, sier hovedaksjonær og konsernsjef Niels G. Stolt Nielsen.

Inntil tolv av rederiets skip går månedlig gjennom de utsatte områdene på Afrikas østkyst. Sikkerheten koster én million dollar ekstra i måneden. Egne vakter er et brennhett tema blant norske redere, men hittil har få redere ønsket å bekrefte at de har våpen om bord. Nå sier både Fred Olsen og John Fredriksens Frontline at de vurderer tiltaket.

– Per i dag har vi gjort en del tiltak, men vi har ikke bevæpnede vakter om bord. Jeg ser ikke bort fra at vi har det snart, sier teknisk direktør Olav Eikrem i Frontline.

– Vi har foreløpig ikke våpen om bord på våre skip. Ikke ennå, sier skipsreder Fred Olsen.

Flere rederitopper avisa har snakket med frykter at voldsnivået vil øke hvis vaktene begynner å skyte mot piratene.

Mot ny gullalder for somaliske piratar

Somaliske piratar tek i bruk kapra skip til å operera i stadig større havområde. Dette er ein kjempeskummel trend, meiner piratekspert Stig Jarle Hansen.

Internasjonalt press og nærvær har gjort piratane meir innovative og sofistikerte. No har dei fleire sjøbein å stå på enn nokonsinne.

– Utviklinga dei siste seks månadene er spesielt urovekkjande, meiner piratforskar og førsteamanuensis i internasjonale relasjonar ved Universitetet for miljø- og biovitskap i Ås, Stig Jarle Hansen.

Førsteamanuensis Stig Jarle Hansen forskar på piratverksemd utanfor Somalia.

– På alle kantar

Dei erfarne piratane har nemleg erstatta småbåtane og fisketrålarane sine med skip dei har kapra. Desse vert nytta til moderskip i jakta på nye byte - i stadig fjernare farvatn.

– Med store skip rekkjer dei over langt større havområde. Somaliske piratar har allereie ekspandert kraftig. Om utviklinga held fram er det berre eit spørsmål om tid før dei er tilstades på alle kantar, som blant anna utanfor Sør-Afrika, seier Hansen som er ein av få forskarar i verda som har gjennomført feltstudium blant piratar.

Ved bruk av moderskip og som følgje av internasjonalt nærvær i og ved Adenbukta, har somalisk pirateri i løpet av det siste halvanna året spreidd seg både sørover, austover og nordover.

Langs kysten av India, Oman, Iran, Madagaskar og Mosambik vert det rapportert om stadig hyppigare kapringar, eller forsøk på kapring. Ei alarmerande utvikling, slo også FN fast i ein analyse av somalisk piratverksemd i 2009.Hansen meiner at ekspansjonen vil gjera problemet med somalisk piratverksemd langt mindre handterbart. I tillegg vil sjørøveriet råka andre, meir sårbare fartøy enn dei store handelsflåtane.– Privatpersonar som som siglar i Det indiske hav blir eit lett byte. Området rundt Seychellene er allereie ei slagmark og livsfarleg for yachtar. Sjølv dei lokale tunfisktrålarane kvir seg for å kasta loss der no, seier Hansen.

                                Piratar på veg tilbake til moderskipet sitt.

Piratar i paradis

Andre paradisiske øystatar som Maldivane, Mauritius og Reunion står no i fare for å li same skjebne.

Men bruken av kapra skip som moderskip vil også gjera piratane meir sårbare, meiner Hansen.

– Fram til no har det vore vanleg å gøyma seg blant lokale fiskarar. Når dei forflyttar seg ved hjelp av store skip, vil dei også verta registrerte på radaren, seier Hansen.

Forfalskar NATO-signatur

Metodane for å lokka til seg skip, har også vorte meir spissfindige dei siste åra. Ifølgje det svenske Totalf￶rsvarets forskningsinstitut (FOI)rapporterer kapteinar om bord på handelsskip om falske naudsignal som openbart vert nytta som agn.

I tillegg er det oppdaga forsøk på å forfalska «signaturen» til NATO-fartøy, truleg for å lura fartøy til å tru at visse område er trygge.

Piratane er også velinformerte om ruta til bytet sitt, og det vert spekulert i om det finst aktørar som livnærer seg ved å selja informasjon om skipstrafikken i Adenbukta og Det arabiske hav.

Somaliske piratar invaderer stadig nye havområder.

Frå ad hoc til mafia

Pirateri som forretningside vaks fram i Somalia på byrjinga av 1990-talet. I mangelen på ein velfungerande kystvakt, tok små lokale grupper lova i eigne hender og kravde inn skatt frå danske og spanske fisketrålarar som fiska ulovleg i Adenbukta.

Men framgangsmåtane var i starten lite gjennomtenkte og aksjonane ad hoc-prega, fortel pirateksperten Hansen.

Først i 2003 begynte pirateriet verkeleg å ta form som organisert mafiaverksemd. I spissen for den første gullalderen stod den tidlegare våpensmuglaren Mohamed Hassan Abdi «Afweyne» aka «Big Mouth», og hans «The Central Somalia Piracy Network».

Afweyne flytta verksemda sørover til hamnebyen Haradheere, oppretta kartell og starta effektiv rekruttering og opplæring av provisjonslønna piratar. Det viste seg å vera eit lukrativt foretak.

Ein pirat held vakt i ein somalisk hamneby på nordaustkysten.

Webmaster Terje Sporsheim