Det er særdeles beundringsverdig å registrere det engasjement som utvises av enkeltpersoner, organisasjoner og ikke minst sjømannsforeninger hva gjelder viktigheten av å bevare og utvikle maritim kompetanse i Norge.

Etter hva jeg forstår har Horten Sjømannsforening i særdeleshet utvist stort engasjement i å fokusere på maritim utdannelse og dermed et solid forsvar og engasjement for maritime virksomheter både om bord og på land. Vi støtter en slik entusiasme.

Jeg er kommet i sterk tvil om vi vil lykkes i vårt arbeid for å sikre trygge norske arbeidsplasser om bord på norske skip og at de som velger en maritim utdannelse enten nautisk eller teknisk vil ha en fremtid i valg av yrke.

Den virkeligheten som vi blir konfrontert med nesten hver dag er i sin fulle bredde negativ og håpløs. Norsk sjøfolk er på vikende front både i virksomheter som opererer oversjøisk og i nærfart her hjemme. Eksemplene er mange og svært tydelige: skip i offshore virksomheter skifter stadig oftere ut sitt norske mannskap med billig utenlandske sjøfolk, norske skip i kystfart og nærfart er nå mer unntaket enn regelen, skip i oversjøisk fart er i hovedsak fri for norske sjøfolk. Som en konsekvens av det som skjer rundt oss i maritime virksomheter er det vår plikt å stille oss selv det aktuelle og berettigede spørsmålet: finnes det en fremtid for den norske sjømann og er det ikke noe uansvarlig å oppfordre norske ungdommer til å velge en maritim utdannelse. Jeg håper og ber om at jeg tar feil i mine vurderinger.

Kan noen formidle til meg hvilke norske rederier som i dag som konsekvent gjennomfører rekruttering av norske sjøfolk dog med unntak av lærlingplasser? Det kan nok være mange norske rederier som er avhengig av norske skipsførere – i så fall er det for å spare utgifter knyttet til for eksempel losavgifter etc..

Hvilke realiteter møter vi i dag i ”norsk skipsfart” – her følger noen eksempler som jeg daglig registrerer: moderne og store norske skip uansett type har opptil 2 norske sjøfolk om bord dog i de fleste tilfeller ingen, skip i nordsjøfart eiet og drevet i Norge har ingen norske sjøfolk om bord, til og med når norsk sand skal fraktes fra en norsk havn til en annen skjer dette med ingen norske sjøfolk. Sementskipene som representerte det bunnsolide norske skipsfartsmiljøet har i dag opptil en norsk sjømann om bord og hjemmehavnen er ikke lengre Bergen, men Marshall Island.

Er det verd å snakke så høyt om at norske ungdommer bør velge en fremtid til sjøs?

Ved uttallige anledninger har jeg benyttet mulighetene til å forsvare norske sjøfolk og å oppfordre norske ungdommer til å velge et maritimt yrke – det vil jeg fortsette med. Men for at vi skal lykkes, sjøfolk, sjøfolkenes organisasjoner, sjømannsforeninger og andre engasjerte, må noen foreta grep og fatte avgjørelser som gir resultater.

Det er ensidig feil til stadighet å rette kanonen mot politikerne og myndighetene ved å fremsette følgende krav: ”redd den norske sjømann”. Politikerne har etter min oppfatning gjort det som kunne gjøres ved å innføre den såkalte nettolønnsordningen. Et nyttig og fruktbart virkemiddel. Men hva har så rederiene medvirket til – etter min oppfatning særdeles lite fordi det ikke vises noen vilje til å la norske sjøfolk bemanne og drive skipene av økonomiske årsaker. Dermed er det på fastslått at kapitalen styrer – ikke fornuften. Det er denne uforutsigbarheten norske ungdommer må vende seg til hvis de velger en maritim utdannelse.

Jeg kan ikke presentere noen oppskrift på hvordan det er mulig å redde den norske sjømann. Så lenge rederiene ikke viser vilje til å bemanne sine skip med norske sjøfolk er femtiden særdeles usikker ja kanskje håpløs.

Med en slik usikker fremtid er jo mulighetene svært få. Simple motargumenter som at billige utenlandske sjøfolk ikke holder den kvalitet som kreves om bord er ikke sannferdige. Det finnes i dag særdeles velutdannede utenlandske sjøfolk om bord på norske skip og det er vel ikke underlig når vi ser hvilken kapital som norske rederier spytter inn i maritim opplæring utenfor landets grenser. Her hjemme må vi slåss for den maritime utdannelsen.

Det er all mulig grunn til å bli bekymret. Jeg tror at det eneste midlet som kan sikre norske sjøfolk er knyttet til kvalitet på et særdeles høyt nivå. Politiske reguleringer som å innføre krav til utenlandske sjøfolk i kystfarten her hjemme er også et godt virkemiddel. Og så da de virkemidler som rederiene trygler og ber om – økonomiske lettelser i alle varianter. Ja vel, så la rederiene få disse økonomiske lettelsene så de lettere kan konkurrere – men da bør kravet være ufravikelig: bemann skipene med norske sjøfolk!

Jan Bent Jacobsen

Medlem i Porsgrund og Omegns Sjømandsforening

Webmaster Terje Sporsheim